Omtrent halvparten av restavfallet vårt består av matavfall. I Norge kaster vi rundt 216 000 tonn mat hvert år. I dag blir matavfallet til energi under forbrenning sammen med restavfallet.

Når du kildesorterer matavfallet kan det i stedet bli til nye, verdifulle ressurser. For eksempel til biogass som kan erstatte fossilt drivstoff. I tillegg kan vi lage biogjødsel (gjødsel/kompost) av matavfall. På den måten kan vi bruke færre naturressurser og gjenbruke viktige stoffer i matavfallet. 

Kildesortering av matavfall er en lovfestet plikt for alle kommuner i hele Norge. 

Les mer om bakgrunnen og hensikten med innsamling av matavfall. 

Våre renovatører gjennomfører stikkprøvekontroller av avfallsbeholderne. Dersom du kaster matavfall i beholderen for restavfall, kan du risikere at beholderen ikke blir tømt.

Flott! Det er det beste for både miljøet og lommeboka. I Norge er matsvinn er et stort problem. I snitt kaster vi 40,3 kilo spisbar mat per person. Det blir 216 000 tonn spisbar mat hvert år - bare fra husholdningene. 

Selv om du ikke kaster spisbar mat, er det nesten uungåelig at det ikke oppstår noe matavfall. Du kan se en rekke eksempler på hva som regnes som matavfall under neste spørsmål. I Norge har derfor alle kommuner en plikt til å sortere ut matavfallet og dette er dermed ikke en valgfri ordning.

Flott at du komposterer matavfall!
Kildesortering av matavfall er et forskriftsfestet krav til alle kommuner i Norge. Alle innbyggere skal derfor få utdelt utstyr til å kunne kildesortere matavfallet sitt. Så selv om du komposterer så får du en beholder til matavfall. Beholderen kan du bruke dersom komposten din stopper opp f.eks. vinterstid. Eventuelt kan du dele matavfallsbeholder med nabo(er), ta da kontakt med vår kundesenter

Matavfall er mye mer enn bare matrester og mat som har gått ut på dato. Når du lager mat, vil det oppstå matavfall i form av skrell og skrotter fra grønnsaker og frukt, fruktsteiner, kjøtt/kyllingbein, kaffegrut, visne salatblader og eggeskall.

Vil du ha konkret svar på om det ene eller andre kan leveres i matavfallet? Gjør et søk på sortere.no eller last ned Sortere-appen.

I matavfallet, skal du selvsagt bare kaste matavfall. Men noen ganger er det lett å bli i tvil. 

Eksempler på organisk avfall som ikke skal leveres i matavfallet er matvarer som ligger i emballasje, jord, potteplanter, tyggegummi, snus og poser med hundebæsj. 

Vil du ha konkret svar på om det ene eller andre kan leveres i matavfallet? Gjør et søk på sortere.no eller last ned Sortere-appen.

Det er kommunene som fastsetter renovasjonsgebyrene for sine innbyggere.

MOVAR jobber med å beregne kostnadene for innføringen av matavfallssortering. Det vil bli en økning i gebyret, men vi jobber for å begrense kostnadsøkninger og å levere en så kostnadseffektiv renovasjonstjeneste som mulig.

Innsamling av matavfall innføres gradvis i MOVAR-kommunene og også gradvis innenfor hver kommune. Du finner mer konkret informasjonen om planene og fremdriften i din kommune under. Vi gjør oppmerksom på at disse planene vil bli justert fortløpende. 

Generelt vil prosessen foregå slik:

• Du får tilkjørt en kurv og poser til kjøkkenbenken din, og en egen beholder til matavfall ute. Denne skal du ikke benytte før du får informasjon fra MOVAR om at tømmingen er i gang.
• Restavfallet tømmes annenhver uke og der det er behov tilpasser vi størrelsen på restavfallsbeholderen
• Vi begynner også å tømme beholderen for glass- og metallemballasje annenhver måned. Tidligere ble denne beholderen tømt hver 4. uke (Våler, Vestby og Moss) eller hver 6. uke (Råde).
• Du får beskjed når du kan starte med å kildesortere matavfallet ditt.
• MOVAR starter med henting av matavfallet annenhver uke

Du vil få informasjon fra oss i god tid før endringene berører deg/din adresse. 

• Status og planer i Moss
• Status og planer i Vestby
• Status og planer i Råde
• Status og planer i Våler

 Først og fremst betyr det at du må sortere ut matavfallet i en egen beholder i kjøkkenbenken din og levere det i en egen beholder for matavfall utendørs. Dette skal altså ikke lenger kastes sammen med annet restavfall.

Før oppstart får du en kurv til kjøkkenbenken og biologisk nedbrytbare poser til matavfallet fra MOVAR.

MOVAR vil hente matavfallet annenhver uke.

Her blir det ulike løsninger for innbyggerne. Noen har eneboliger og andre har felles renovasjonsløsninger. Les mer om planer og fremdrift i den kommunen du bor eller har fritidsbolig:

• Status og planer i Moss
• Status og planer i Vestby
• Status og planer i Råde
• Status og planer i Våler

Vi har forståelse for at opptil fem beholdere krever mye plass. Sortering av matavfall er et av flere pålegg i et nasjonalt regelverk for alle kommuner. Som innbygger må du følge de renovasjonsløsningene som til enhver tid gjelder i din kommune. 

Les mer om de mulige løsninger for deg som har utfordringer med for lite plass til renovasjonsutstyret. 

I enkelte områder er det utfordringer med plass til renovasjonsutstyr/tilstrekkelig kapasitet til matavfall. Her kan det bli aktuelt med en midlertidig hybridløsning der matavfallet leveres i en egen pose, og senere sorteres ut av restavfallet. Erfaringer viser at dette gir mindre gjenvinning av både restavfall og matavfall. MOVAR jobber derfor videre med å utrede endelige løsninger for matavfall i disse områdene. 
 

Ta kontakt med kundesenteret vårt om dere er flere som ønsker å gå sammen om felles beholdere for avfall. 

Vi tilbyr kun 140 liters beholdere til matavfall. Det er ikke mulig å få andre størrelser enn dette per i dag. Årsaken er at beholderne må ha denne høyden for å tømme avfallet over på renovasjonsbilene, og beholderen kan ikke være smalere for da vil den lettere velte.

Erfaringene fra andre steder i landet tilsier at skadedyr ikke er et problem, så lenge du sørger for at avfallet er i beholdere og at lokket er skikkelig lukket. Har du beholder der lokket spriker, så ta kontakt for å få veiledning til bedre kildesortering eller større beholder. 

Når det er varmt, går den biologiske prosessen for matavfallet raskere.

Om det blir 25 grader og 80 % luftfuktighet i beholderen, kan flueegg utvikle seg til larver på bare 10 timer. En flue legger rundt 40 egg annenhver dag. Disse larvene som kan dukke opp er helt ufarlige, men kan oppleves som ganske ekle.

Fluer tiltrekkes av lukt og fukt. Du kan forebygge problemet med følgende tiltak:

• Skygge gir lavere temperatur: Unngå at dunken står i stekende sol. Husk at den må stå maksimalt 8 meter fra kjørbar vei på tømmedagen.
• Reduser fuktigheten: La mest mulig veske renne av matavfallet, før du kaster det i matavfallsposen.
• Ikke overfyll posen: Posen bør ikke være mer full enn at du klarer å lukke den godt med en dobbelknute.
• Pakk inn fuktig matavfall: Bruk gjerne to matavfallsposer hvis det er mye fuktighet i avfallet. Evt. kan du pakke inn svært fuktig matavfall i papir før du kaster det (feks kjøkkenpapir).

Har du svært vått avfall, rekeskall eller fiskeslog, kan en mulighet være å oppbevare dette i fryseren og legge dette i beholderen for matavfall før tømmedag.

• Reduser lukt: Enkelte typer matavfall, som rekeskall, kan avgi mye lukt. Legg dette i en biopose i fryseren frem til tømmedagen eller legg litt kjøkkenpapir dynket med eddik i bioposen. Dette kan hjelpe på å bekjempe lukt. 

Alle hytter/fritidseiendommer i Moss, Vestby, Råde og Våler skal også sortere matavfall. Disse slippes på løsningen fortløpende.

Vi er kjent med løsningen i Oslo, der innbyggere sorterer matavfallet i en grønn pose og kaster denne i restavfallet. Deretter sorteres matavfallsposene ut på sorteringsanlegget i etterkant. Denne løsningen er også vurdert av MOVAR IKS. 

Den vanligste løsningen i Mosseregionen vil være en egen beholder til matavfallet. I enkelte områder er det allikevel utfordringer med plass til renovasjonsutstyr/kapasitet til matavfall. Her kan det bli aktuelt med en midlertidig hybridløsning der matavfallet leveres i en egen pose, og senere sorteres ut av restavfallet. 

Erfaringer med denne løsningen i Oslo og andre kommuner i Norge, er allikevel at 20 prosent av matavfallet forsvinner på veien. Posene blir ødelagt når avfallet komprimeres på renovasjonsbilen eller lastes om før videre transport. Dermed lekker matavfallet ut i restavfallet.

Det betyr at vi mister en femtedel av det verdifulle matavfallet. I tillegg blir restavfallet skitnet til. Dermed blir det vanskeligere å materialgjenvinne de verdifulle delene av restavfallet også. Til slutt sitter vi dermed igjen med vesentlig mindre mengder gjenvunnet avfall med pose-i-restavfallet-løsningen. 

MOVAR jobber derfor videre med å utrede endelige løsninger for matavfall i områder der det er manglende plass/kapasitet til matavfall i egne beholdere. 

Nei, for sortering av matavfall må de biologisk nedbrytbare posene fra MOVAR benyttes. Bruker du andre typer poser kan vi dessverre ikke tømme dunken din som matavfall. Bioposene fra MOVAR skal ikke benyttes til andre formål enn til sortering av matavfall.

Når ordningen igangsettes får du matavfallsutstyr inkludert 1 rull med bioposer. Slik gjør du når du går tom for bioposer til matavfall
Bioposene har begrenset holdbarhet, dette er bakgrunne for at det deles ut kun 1 rull om gangen.

Det er du som innbygger som har ansvaret for rengjøring av beholdere på din egen eiendom. Dette gjelder for beholdere til alle avfallstyper.

Det vil vanligvis ikke være behov for ukentlig tømming av restavfallet, fordi mengden blir mindre når du kildesorterer matavfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje og papp, papir og kartong i hver sine beholdere. 

Østfold Avfallssortering IKS skal finsortere ressursene i restavfallet ditt fra 2026. Matavfall i restavfallet på et ettersorteringsanlegg ville medført at mindre plast, metall og andre ressurser i restavfallet kunne blitt gjenvunnet. Det ville også medført store driftsproblemer.

Andre ettersorteringsanlegg går nå over fra «matavfallspose i restavfallet» til at matavfallet skal sorteres i egen beholder. Årsaken er at løsningen med «matavfallspose i restavfallet» fungerer dårlig. Cirka 20 % av matavfallet forsvinner på veien når posene blir ødelagte under tømming, transport, omlasting og i prosessen med ettersortering. I tillegg kan mindre av restavfallet gjenvinnes fordi det blir tilgriset av restavfallet. 

Derfor har vi valgt en løsning der du som innbygger skal sortere ut matavfallet i en egen beholder. 

De nye reglene trådte i kraft fra 1. januar 2023, men kravet om at kommunen skal sortere ut 55 prosent av matavfallet gjelder først fra 2025. Vi jobber nå mot å oppnå dette målet.