MOVAR har påklaget rensekravet om nitrogen i utslippstillatelsen fra Statsforvalteren. Saken ligger nå til behandling i Miljødirektoratet. 

Den nye utslippstillatelsen gjelder fra 2026 og stiller strenge krav til rensekvaliteten. Det er helt i tråd med MOVARs store miljøambisjoner for fremtidens avløpsrensing. Strengere rensekrav vil føre til færre utslipp, mindre mikroplast og at enda flere verdifulle ressurser fra avløpsvannet kan hentes ut. Utslippet av nitrogen vil alene bli redusert med 25 % sammenlignet med i dag, selv uten et eget rensetrinn for dette. 

 

Ber om fakta for å forsvare nitrogenrensing

MOVAR er kritiske til kravet fra Statsforvalteren om å rense nitrogen. 

— Vi deler bekymringen for Oslofjorden og vi har en klar ambisjon om å ta vår del av ansvaret for en renere og friskere Oslofjord. Men alle rensekrav må bygge på sikker kunnskap og helhetlige vurderinger, forteller Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS. 

Statsforvalteren i Oslo og Viken argumenterer med at nitrogenrensekravet er en del av en helhetlig plan for Oslofjorden i den nye utslippstillatelsen. Samtidig stiller ikke Statsforvalteren med ansvar for Vestfoldsiden krav om nitrogrenrensing til flere renseanlegg der. 

I dag er det sånn at flere andre renseanlegg i Oslofjorden ikke får krav om nitrogenrensing, selv om de har utslipp til områder med en dårlig nitrogentilstand. Utenfor Fuglevik er det en dokumentert god nitrogentilstand, men samtidig pålegges vi å rense nitrogen der. Det er en logisk brist her, og vi ønsker svar på hvilken forskning som ligger bak denne vurderingen. Frem til det er avklart, fremstår det hele litt tilfeldig. Konsekvensen er at innbyggerne i noen tilfeldig utvalgte kommuner, skal ta hele ansvaret og regningen for alle kommuner og nesten 1,5 millioner innbyggere rundt Oslofjorden. 

— Skal vi bygge et eget rensetrinn for nitrogen, gir det også utilsiktede og negative miljøeffekter, som økte CO2-utslipp og et større energiforbruk. Da er det et spørsmål om hva som totalt sett er den mest miljøvennlige løsningen. Og sist men ikke minst får innbyggerne en ekstraregning på 500 millioner kroner, sier Johnny Sundby som er administrende direktør i MOVAR IKS. 

 

God økologisk tilstand ved Fuglevik

MOVAR viser til data fra vann-nett.no. Her slås det fast at den økologiske tilstanden ved utslippspunktet for Fuglevik er god, også når det gjelder nitrogen. 

Fra mai til desember i 2021 ble det på ny gjort en uavhengig kartlegging av forholdene utenfor Fuglevik. Konklusjonen også da var at den økologiske og kjemiske tilstanden er god. Videre ble det slått fast gode oksygenforhold, god vannutskiftning og at området er lite påvirket av kommunalt avløpsvann. 

— Vi må være sikre på at nitrogenrensing er det rette tiltaket, før vi bygger et anlegg som gir økte CO2-utslipp og er vesentlig dyrere. Men om Miljødirektoratet opprettholder kravet om nitrogenrensing, forholder vi oss selvsagt til det, slår Sundby fast. 

NIVA: - Ikke et nitrogen-problem utenfor Fuglevik

MOVAR viser også til en rapport fra NIVA. Her går det frem at Fuglevik ikke er et av problemområdene når det gjelder nitrogen i Oslofjorden. Det er det derimot i Mossesundet: 

«Antropogene tilførsler er størst per areal i Hvaler, Frierfjorden, Drammensfjorden, Mossesundet, Larviksfjorden og Iddefjorden, og dette er de områdene hvor tilførselen bør reduseres for å forbedre den regionale nitrogentilstanden»

— Vi er enige i NIVAs konklusjon. Tiltakene må settes inn der de vil gi størst effekt. Som NIVA sier må tilførselen av nitrogen reduseres i problemområdene for å forbedre den regionale nitrogentilstanden. Fuglevik er altså ikke et av disse, men det er derimot Mossesundet. Derfor planlegger vi å stanse utslippene der ved å legge ned Kambo renseanlegg og overføre avløpsvannet til nye Fuglevik renseanlegg. Dette investerer vi alene 300 millioner kroner for å gjøre. 

Nitrogenrensing gir høyere CO2-utslipp

Nye Fuglevik renseanlegg vil redusere utslippene av nitrogen med 25 %, selv om det ikke bygges et eget rensetrinn for dette. Dette skyldes at anlegget tar i bruk en ny renseprosess. 

Et eget anlegg for å rense nitrogen vil det derimot gi andre negative konsekvenser for miljøet. Disse bør tas med i totalvurderingen for Fuglevik renseanlegg, mener MOVAR. 

Nitrogenrensing tar vesentlig mer plass, krever mer energi og økt bemanning. Dette gir et større CO2-utslipp og øker driftskostnadene. Vi må hva som samlet sett er mest bærekraftig og ikke kun se på nitrogen-spørsmålet. Så er vi selvsagt alltid åpne for å endre vårt faglige standpunkt i denne saken om ny kunnskap tilsier det, forteller Sundby.

Uklart når ankesaken er ferdig behandlet

MOVARs klage på nitrogenrensekravet skal endelig avgjøres av Miljødirektoratet. Det er ikke klart når behandlingen av saken vil være ferdig.

—I mellomtiden jobber vi parallelt med planer som tar høyde for et anlegg både med og uten nitrogenrensing, forteller Sundby.

 

FAKTABOKS

  • Hver dag havner 16,5 millioner liter renset avløpsvann fra innbyggerne i Mosseregionen ut i Oslofjorden.
  • Det interkommunale selskapet MOVAR er blant annet ansvarlig for rensingen av avløpsvannet fra Moss, Vestby, Råde og deler av Våler.
  • Statsforvalteren har gitt MOVAR en ny utslippstillatelse med nye rensekrav fra 2026.
  • MOVAR planlegger å avvikle Kambo renseanlegg, bygge en ny overføringsledning i sjø fra Kambo til Fuglevik og å oppgradere Fuglevik renseanlegg. Dermed unngår MOVAR å oppgradere to renseanlegg til de nye rensekravene, og fjerner samtidig utslippet i Mossesundet der den økologiske tilstanden er dårligere. 
  • Statsforvalterens nye utslippstillatelse stiller krav om nitrogenrensing.
  • MOVAR ønsker en bedre kvalitetssikring av om kravet er forholdsmessig opp mot kostnadene dette medfører for innbyggerne og andre negative sideeffekter som økt CO2-utslipp og energiforbruk.
  • Et oppgradert renseanlegg uten nitrogenrensing har en foreløpig estimert kostnadsramme på 500 millioner kr. Et renseanlegg med nitrogenrensing anslås å kreve en investering på 1 milliard kr.
  • Foreløpige tall viser at investering og drift av et nitrogenrenseanlegg kan bety økte kostnader i størrelsesorden 1 900,- kr pr. husstand årlig. En oppgradering av anlegget uten nitrogenrensing vil derimot bety en økning på rundt 900,- kr pr. husstand årlig.

Sist oppdatert 1. februar 2022, kl 09:59

Opprettet 21. januar 2022, kl 13:22



« Tilbake