Under finner du svar på mange av de vanligste spørsmålene om prosjektet.

Vi er opptatt av god dialog og informasjon. Ta gjerne kontakt om du har andre spørsmål eller ønsker å motta varslinger når nettsidene til prosjektet oppdateres. 

Hvorfor ønsker MOVAR å opprettholde Fuglevik renseanlegg på dagens lokasjon?


Vi registrerer utspill i media om alternative lokasjoner, men prosjektet har nå kommet så langt at premisset og dagens plassering på Fuglevik ligger fast. 
Det også er det mest bærekraftige alternativet, altså med tanke på miljø og kostnader. 

Årsaken er at vi kan gjenbruke dagens bygningsmasse, og ikke minst all infrastruktur inn og ut av anlegget under bakken. Uten gjenbruk ville prosjektet blitt vesentlig dyrere, medført store ulemper gjennom bebygde sentrumsområder i byggeperioden og totalt sett gitt et langt større, negativt klimafotavtrykk. 

Dagens tomt ble utvidet på 1990-tallet med tanke på en mulig, fremtidig utvidelse for å ivareta nitrogenrensing. Anlegget ligger på grensen til og ikke i et landskapsvernområde. Vi jobber også aktivt med en rekke tiltak for å redusere ulempene anlegget kan gi i nærområdet. 

Hvorfor bygger MOVAR en helt ny avløpsløsning?


Vi skal bidra til å gjøre Oslofjorden renere. MOVAR IKS har ansvar for at eierkommunene våre oppfyller rensekravene som Statsforvalteren stiller. Selv om avløpsvannet vi slipper ut er renset, inneholder det mye næring. Når vi i fremtiden renser avløpsvannet enda bedre enn i dag, får Oslofjorden tilført mindre næring og utslipp av stoffer som fosfor, nitrogen, og organisk stoff.

Dette er spesielt viktig i Mossesundet, der vannet står ganske stille. Tilstanden i Mossesundet er preget av mange års utslipp fra celluloseindustrien og tilførsel av næringsstoffer fra Vansjø/Hobøl-vassdraget.

Den nye avløpsløsningen vil gjøreg at avløpsvannet ikke lenger slippes ut i Mossesundet som i dag, men overføres til rensing ved Fuglevik renseanlegg. I tillegg gjør den nye avløpsløsningen at vi kan utnytte langt flere av ressursene i avløpsvannet til nyttige formål.

 

Hvorfor klaget MOVAR opprinnelig på kravet om å rense nitrogen?


Vi i MOVAR har en klar ambisjon om å ta vår del av ansvaret for en renere og friskere Oslofjord i fremtiden. Tidligere utslippstillatelser har vært basert på lokale forhold ved utslippspunktet vårt utenfor Fuglevik. Der viser målinger at det er en god økologisk og kjemisk miljøtilstand. Med andre ord er ikke nitrogen et problem lokalt. Vi etterlyste derfor kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for det nye kravet om rensing av nitrogen. Samtidig stilte ikke Statsforvalteren det samme rensekravet til andre renseanlegg rundt Oslofjorden.

Når klagesaken nå er ferdig behandlet, er det slått fast at Statsforvalteren ikke vektlegger lokale forhold i samme grad som tidligere, men ser på Oslofjorden som en helhet i nitrogen-spørsmålet. Statsforvalteren og miljømyndighetene har også vært tydelige på at også andre renseanlegg i Oslofjorden vil få det samme kravet. Dermed blir ikke innbyggerne i MOVAR-kommunene pålagt en unødvendig stor byrde, sammenlignet med andre innbyggere rundt Oslofjorden. 

MOVAR IKS planlegger nå for å oppfylle rensekravene også på nitrogenområdet ved vårt nye renseanlegg. 

Hvor mye koster prosjektet?


I forbindelse med forprosjektet har kostnadsestimatene blitt revidert. I kalkylen som foreligger nå inngår tilleggsinvesteringene som er nødvendige for å bygge et fullverdig nitrogenrensetrinn. Det er i tillegg tatt høyde for en rekke usikkerhetsmomenter, som vil påvirke den endelige kostnaden for dette prosjektet: 

  • Prosjektkostnadene lånefinansieres. Et sterkt økende rentenivå gir derfor større kostnader.
  • Historisk høy prisøkning på råvarer som for eksempel stål og betong. Dette er utfordringer som oppstod i kjølvannet av den globale pandemien og senere ble forsterket i leveransekjedene som følge av krigen i Ukraina. 
  • Sterkt økende priser på tjenester i leverandørmarkedet. Det vil oppstå en knapphetsfaktor som er prisdrivende, når svært mange kommuner skal bygge tilsvarende anlegg samtidig. 

 

Investeringskostnader

Nytt og oppgradert Fuglevik renseanlegg: 1,8 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader til bygging av nytt overføringsanlegg via sjø fra Kambo til Fuglevik: 361 millioner. 

Den totale investeringskostnaden, per 2022, er altså på 2,161 milliarder kroner. 

 

Driftskostnader

Den nye renseprosessen vil også innebære økte driftskostnader, som følge av større energiforbruk og noe større bemanning. 


Hva betyr det for deg som innbygger? 

Det kommunale gebyret for vann avløp vil øke med cirka 4.200 kroner årlig per husstand, som følge av nytt renseanlegg og overføringsanlegg fra Kambo. 

Hvor rent er avløpsvannet når det slippes ut i Oslofjorden?


I renseprosessen tar vi først ut avløpssøppel, deretter sand og fett og til slutt renser vi ut det meste av partikler, bakterier og virus.

Det rensede avløpsvannet er ikke drikkbart, men det er renset slik at Oslofjorden kan håndtere dette uten negative konsekvenser for dyrelivet, økosystemet og deg som bader i Oslofjorden. 

Ofte stilte spørsmål

Avløpsvannet kan beskrives som gjødsel på avveie. Hvis det tilføres mer næringsstoffer til Oslofjorden enn naturen selv kan bryte ned, bidrar det til oppblomstring av alger og gjengroing på fjordbunnen. Noen husker kanskje hvordan bl.a. indre Oslofjord så ut på 1970-tallet.

MOVARs nye avløpsløsning vil stanse utslippene direkte til Mossesundet fra Kambo renseanlegg. I tillegg blir tilførselen av næringsstoffer til Oslofjorden redusert vesentlig. Avløpsvannet som slippes ut vil være enda renere enn i dag, slik at færre miljøgifter og mindre mikroplast havner i Oslofjorden. Det nye avløpsrenseanlegget skal også rense ut nitrogen. 

Avløpsvannet ved Fuglevik slippes ut på cirka 50 meters dyp omtrent en halv kilometer fra land. Overflatevannet rett over utslippspunktet viser svært god badevannskvalitet, noe som tyder på at resterende bakterier dør eller forsvinner før de når overflaten.

 

Hvilke rensekrav har MOVAR i dag / fremtiden?


De viktigste parameterne i rensekravene kan oppsummeres slik:

 

I dag oppnår vi følgende rensegrad

 

Estimert rensegrad for oppgradert renseanlegg
med nitrogenrensing

Fosfor

90, 7 %

 

93 %

BOF*

70,6 %

 

80 %

KOF**

75,5 %

 

85 %

Nitrogen

-

 

70 %

Hele utslippstillatelsen fra Statsforvalteren finner du på denne siden.  

 

Hvilke ressurser kan MOVAR hente ut av avløpsvannet?


Det avhenger av de endelige valgene vi gjør for teknologi- og renseprosessen i prosjektet. Men det er mye som kan bli til nye, verdifulle ressurser i avløpsvannet.

Fosfor, nitrogen og karbon er eksempler på slike ressurser. Av dette kan vi produsere for eksempel:

  • Jordforbedringsmidler til landbruket
  • Bioenergi, altså varme og elektrisk energi
  • Gjødsel (fosfor)
  • Biokull som kan benyttes i landbruk eller parker som jordforbedringsmiddel, som bindemiddel i asfalt og betong og bidrar til karbonfangst

 

Hvorfor velger MOVAR å legge en sjøledning?


MOVAR har vurdert flere alternative løsninger til sjøledning, men dette er vurdert til den samlet sett beste løsningen med tanke på klimagassutslipp, energiforbruk, konsekvenser for nærmiljø, miljøet og økonomisk. Transport av avløpsvann via sjøledning er en løsning som VA-bransjen i Norge har lange og gode erfaringer med.

Hensikten er å overføre avløpsvannet fra Kambo til Fuglevik for rensing. Dermed stanser MOVAR utslippet til Mossesundet, der tilstanden i vannet er svært dårlig etter mange år med negativ påvirkning fra bl.a. industrien.

Andre positive effekter vi oppnår er at uplanlagte overløpsutslipp ved Brevik og i Mosseundet reduseres vesentlig sammenlignet med i dag. MOVAR bygger dessuten et strømaggregat i Møllebakken pumpestasjon, som vil forhindre overløpsutslipp til Kambobekken ved strømbrudd.

Kostnadene ved en ledningstrasé på land ville blitt vesentlig dyrere. Bygging av slike ledninger under eller langs jernbanen, E6 og høyspenttraseer er verken lett å få tillatelse til og er ofte heller ikke ønskelig. Her kommer ofte behovet for drift og vedlikehold som regel i konflikt med f.eks. togtrafikk, sikkerhet og andre hensyn. 

 

Hva om det blir brudd på sjøledningen?


MOVAR har gjennomført en bred vurdering av ulike risikoer og konsekvenser ved å legge og drifte sjøledningen, herunder hvordan ledningsbrudd kan forebygges og håndteres.

Vi har gjort en rekke valg når det gjelder trasévalg, ledningstype og andre sikringstiltak som har redusert sannsynligheten for et ledningsbrudd til et minimum.

Sjøledningen vil bli lagt utenfor ankringsområder for større fartøy. Videre graves sjøledningen ned og sikres ytterligere der det er risiko for nødankring. Selve ledningen har en ytre kappe som beskytter røret på en god måte. Den spesifikke typen ledning som vi har valgt her er en «state of the art»-løsning som faktisk ikke er lagt i så stort omfang noe sted i verden tidligere.

 

 

Kan det bli utslipp til Oslofjorden fra sjøledningen?


Risikoen for ledningsbrudd på sjøledningen er vurdert til svært liten med de tiltakene vi iverksetter. Samtidig er det ikke mulig å gi en garanti mot ledningsbrudd, verken på sjø eller land. Slike hendelser utløses ofte av forhold utenfor MOVARs kontroll.

Skulle et ledningsbrudd oppstå, gir det negative konsekvenser uansett om ledningen ligger på land eller i sjø. På land er ikke denne risikoen ubetydelig, og ledningsbrudd forårsakes gjerne av gravearbeid, grunnforhold m.m. Slike ledningsbrudd ender ofte med utslipp til lokale bekker, noe som er verre for miljøet enn ved ledningsbrudd på dypt vann.

På de fleste dybder vår sjøledningen skal ligge, vil de store vannmengdene i omgivelsene gi en fortynningseffekt for utslippet. Dermed blir det marginale og kortvarige effekter for miljøet. Utslippet vil sannsynligvis aldri nå vannoverflaten.

MOVAR etablerer dessuten en beredskap med døgnkontinuerlig overvåkning og varsling, slik at vi raskt kan avdekke og agere ved uønskede hendelser. Ved avvik stenges automatisk ledningen umiddelbart.

 

Hvordan påvirker sjøledningen livet under vann?


Basert på erfaring er det ofte mest liv på sjøbunnen nettopp i nærheten av sjøledninger og lignende installasjoner. Det er fordi disse gir attraktive gjemmesteder for fisk og skalldyr. Dermed oppstår det ofte et habitat som gir mer liv på sjøbunnen rundt slike installasjoner.

 

Hvordan tar MOVAR vare på landskapsvernområdet i dette prosjektet?


Vi ønsker at Fuglevik renseanlegg skal være en god nabo som tar hensyn til nærmiljøet.

MOVAR har derfor valgt å kjøre en reguleringsprosess. Dette gjør at prosjektet i tillegg tilfører andre gevinster utover kjerneoppdraget vårt som er avløpsrensing.

Gjennom planprosessen får alle som ønsker det en mulighet til å melde inn sine bekymringer, ideer og andre innspill til prosjektet. Disse vil bli vurdert underveis i planleggingsfasen.

Underveis vil det også bli utarbeidet en utredning av konsekvensene for naturmangfoldet, landskapsvernet, trafikken og andre måter prosjektet kan påvirke nærmiljøet. Lukt, støy og arkitektonisk utforming er eksempler på andre temaer vi også jobber videre med her.

 

Hva legger MOVAR vekt på i sine vurderinger for det nye renseanlegget?


MOVAR strategiske plan er bygget med utgangspunkt i 7 av FNs bærekraftsmål og er opptatt av bærekraft. Samtidig arbeider vi alltid med en såkalt tredelt bunnlinje, der vi vurderer økonomi, miljø og samfunn.

For dette prosjektet innebærer det at vi gjennomfører livsløpsanalyser. Disse ser på helheten og sammenhengene mellom de mange dimensjonene i prosjektet, som må vurderes opp mot hverandre.

Eksempler på dette er økonomi, CO2-fotavtrykk, fysisk fotavtrykk (areal), energiforbruk, robusthet, fleksibilitet, om løsningene er fremtidsrettet opp mot kommende klimautfordringer, innbyggervekst, næringsvirksomhet, mikroplastproblematikk, muligheter for gjenbruk av bygningsmasse, og den totale samfunnsnytten gjennom hele anleggets levetid.

 

Hvordan blir naboer og andre innbyggere påvirket av prosjektet?


Her må vi skille mellom byggefasen og når anlegget står ferdig i full drift. Underveis i prosjektet vil dette bli kartlagt grundigere. Du vil du finne mer detaljert, konkret og tidfestet informasjon om aktivitetene i prosjektet, når fremdriftsplanen for byggearbeidene er klar. 


I anleggsfasen

Naboer og innbyggere vil merke anleggsarbeidet som skal utføres.

Søndre Brevik
Her skal det bygges en pumpestasjon. Dette vil medføre anleggsarbeid.

Kambo
Her skal vi bygge en ny pumpestasjon i Møllebakken. Deretter bygger vi en overføringsledning fra denne til Fuglevik renseanlegg via Mossesundet. Det er per i dag ikke avklart hva eiendommen/bygningen til dagens renseanlegg skal benyttes til i fremtiden.

Mossesundet, Kanalen/Sjøbadet og Værlebukta
Sjøledningen fra Møllebakken pumpestasjon legges via Mossesundet, gjennom/under Kanalen og Sjøbadet, videre via Værlebukta og frem til Fuglevik. 

Det vil bli synlig anleggsarbeid i forbindelse med styrt boring i Kanalen/Sjøbadet, ellers på sjøen langs hele traseen og ved ilandføringspunktet ved Fuglevik.

Fuglevik Marina / Ilastrand
Her kommer sjøledningen inn og skal bygges videre til Fuglevik renseanlegg. Det skal også legges en ny utløpsledning til fjorden. Til slutt skal de gamle utløpsledningene fjernes. Disse aktivitetene vil medføre synlig anleggsarbeid.

Fuglevik renseanlegg
I forbindelse med utvidelsen og oppgraderingen av Fuglevik renseanlegg vil det bli vesentlig anleggsarbeid. Dette medfører økt trafikk og noe støy i byggeperioden.

 

I driftsfasen

Konsekvensene for lukt, støy, trafikk til nye Fuglevik renseanlegg skal utredes nærmere. Vi forventer ikke økte utfordringer med støy og lukt sammenlignet med i dag. Renseprosessen vil fortsatt foregå i et lukket kretsløp i bygninger.

Det kan bli noe økt trafikk på grunn av leveranser med kjemikalier og septikk/slam fra private renseanlegg til nye Fuglevik renseanlegg. 

Når nye Fuglevik renseanlegg er satt i drift, skal investeringene betales ned. Avskrivningene skjer over mange år, men allikevel vil det bli en merkbar økning på avløpsgebyret til innbyggerne.

Foreløpige og grove beregninger viser at det kommunale gebyret vil øke med cirka 4 200 kroner per husstand per år som følge av det nye renseanlegget.

På den positive siden vil alle innbyggere og miljøet i Oslofjorden nyte godt av reduserte utslipp til Oslofjorden. Vi får altså en renere og friskere Oslofjord.

 

Hvorfor ble renseanlegget opprinnelig bygget på Fuglevik?


På 1990-tallet foregikk det en politisk drakamp mellom politikerne i Moss og Rygge om plasseringen av anlegget. Begge kommunene ønsket å få arbeidsplassene til sin kommune, og Jeløy radio og Fuglevik ble vurdert opp mot hverandre som alternative plasseringer. Til slutt ble det en politisk beslutning at det nye renseanlegget skulle bygges på Fuglevik i Rygge.

 

 

Sist oppdatert 2. september 2024, kl 07:05

Opprettet 18. januar 2022, kl 11:18



« Tilbake